Du kan se på regler og forskrifter i andre jurisdiksjoner.
Forskrift om betalingstjenester og betalingstjenestetilbydere og utstedelse av elektroniske penger, samt meddelelse om informasjonssystemer for betalingsforetak og elektroniske pengeinstitusjoner og datautvekslingstjenester innen betalingstjenesteleverandører, ble publisert i Lovtidende datert. 1. desember 2021. det fastsettes en overgangsperiode på ett år fra ikrafttredelsesdatoen for å overholde alle nye bestemmelser innført ved forordningen. Forskriften opphever den tidligere forskriften, nemlig forskrift om betalingstjenester og utstedelse av elektroniske penger og betalingsforetak og elektroniske pengeforetak, og har som mål å strengere regulere driften og tjenestene til betalingsforetak og elektroniske pengeforetak.1
Henhold til forskrift om betalingstjenester og tjenesteytere for utstedelse av elektroniske penger og betalingstjenester er kravene til søknad om aktivitetstillatelse skjerpet gjennom en to-trinns vurdering: en informasjonsutredning og en siste fase. Foretaksnavnet til en virksomhet som søker om aktivitetstillatelse skal inneholde setninger som indikerer at det er en betalingsinstitusjon eller en elektronisk pengeinstitusjon, og søknadsgebyret for autorisasjon er regulert til TL 500.000. I tillegg er den samarbeidsfrie innbetalte kapitalen til selskapet økt til 5,5 millioner lire for betalingsinstitusjoner som tilbyr formidlingstjenester utelukkende for betaling av fakturaer, 9 millioner lire for andre betalingsinstitusjoner og 25 millioner lire. lire for elektroniske pengeinstitusjoner. I tillegg er institusjoner i henhold til forskriften nå pålagt å betale en konsesjonsavgift på 1 million lira ved innhenting av aktivitetstillatelse.1
Leverandører av betalingstjenester har betydelig ansvar og er pålagt å få en CBR-lisens. I tillegg er betalingstjenesteleverandører pålagt å opprettholde konfidensialitet i samsvar med tyrkisk lov, nemlig bankloven, den tyrkiske handelsloven, den tyrkiske straffeloven og loven om beskyttelse av personopplysninger. Denne forpliktelsen begrenser deling av data på en måte som kan sees på som oppmuntrende konkurranse. Lov nr. 7192, som introduserer en rekke endringer i lov nr. 6493, bestemmer imidlertid at CBR har makt til å vedta vedtekter som kan kreve at betalingstjenesteleverandører utveksler data med andre betalingstjenesteleverandører. I denne forbindelse, i samsvar med forordningen om bankinformasjonssystemer og elektroniske banktjenester, kan personlige økonomiske data til kunder i banker overføres til tredjeparter, nemlig tredjepartsleverandører, med tillatelse fra kunden. I denne modellen er finansielle data som tilhører kunder og ikke deles mellom banker, ikke lenger private for bankene og vert på en felles plattform på forespørsel og med samtykke fra kunden, noe som gjør dataene tilgjengelige for fintech-selskaper.1
