Du kan se på regler og forskrifter i andre jurisdiksjoner.
I Japan brukes for tiden en tilnærming med "myk lov" til styring av kunstig intelligens, som fremmer frivillig overholdelse gjennom anbefalinger, ikke juridiske forpliktelser. Ministeriet for økonomi, handel og industri (METI) utga frivillige retningslinjer i januar 2022 for å oppmuntre til god praksis blant utviklere av kunstig intelligens. I tillegg har Japan utviklet Hiroshima-prinsippene for å fremme sikker og pålitelig kunstig intelligens på globalt nivå.1
Imidlertid foreslår arbeidsgruppen fra det liberale demokratiske partiet en tilnærming kalt "Hard Law", kalt "Grunnlov for utvikling av ansvarlig kunstig intelligens". Den foreslåtte loven vil regulere visse modeller av generativ kunstig intelligens, ved å pålegge statlig kontroll, periodisk rapportering og forpliktelser for utviklere. Denne nye loven representerer en betydelig endring fra Japans nåværende regulatoriske strategi til en mer forpliktende juridisk base.2
I Japan er det for øyeblikket ingen spesifikke lover som regulerer utvikling, bruk eller tilrettelegging av kunstig intelligens. Imidlertid kan den foreslåtte "Grunnleggende loven om utvikling av ansvarlig kunstig intelligens" etablere en grunnleggende juridisk base for systemer og applikasjoner av kunstig intelligens.2
I Japan er det flere eksisterende lover som, selv om de ikke er spesifikt utformet for kunstig intelligens, påvirker utviklingen og bruken av den. For eksempel sikrer loven om gjennomsiktighet på digitale plattformer rettferdighet og gjennomsiktighet i transaksjoner for store nettbaserte handelsplattformer og digitale reklamevirksomheter, mens loven om finansielle instrumenter og børsaktivitet regulerer algoritmehandel med høy hastighet ved å kreve registrering av de som styrer disse systemene og føring av transaksjonslogger.2
Sivilloven gir mulighet for å reise søksmål i saker om krenkelse av retten til ære og verdighet mot personer som instruerer kunstig intelligens til å skape og publisere ærekrenkende innhold. Åndsverkloven og personvernloven gjelder for ulovlig bruk av kunstig intelligens. I tillegg kan straffeloven regulere ulike lovbrudd knyttet til kunstig intelligens, som ærekrenkelse, hindring av virksomhet ved å skape falskt innhold med kunstig intelligens og uautoriserte kommandoer til andres datamaskiner. Disse lovene samlet sett påvirker praksisen med å bruke kunstig intelligens i Japan, selv uten spesifikke reguleringer for kunstig intelligens.2
I Japan er det ingen juridisk anerkjent definisjon av "kunstig intelligens". Utkast til retningslinjer for kunstig intelligens for næringslivet, publisert av Ministeriet for økonomi, handel og industri (METI) og Ministeriet for indre anliggender og kommunikasjon, anerkjenner mangelen på et etablert definisjon for kunstig intelligens og understreker kompleksiteten av å strengt definere dens anvendelsesområde. Imidlertid innenfor disse utkastene betrakter METI kunstig intelligens som et abstrakt begrep som dekker både kunstig intelligens-systemer, programvare og maskinlæringsprogrammer.3
For øyeblikket er det ingen spesifikke lover eller reguleringer rettet mot direkte regulering av utvikling, bruk eller spredning av kunstig intelligens. I tillegg blir kunstig intelligens eller kunstig intelligenssystemer vanligvis ikke klassifisert etter risiko i eksisterende retningslinjer og prinsipper i Japan. Imidlertid har det vært rapporter om at visse regjeringsansatte ser behovet for å ta en risikovurderingsbasert tilnærming.4
For øyeblikket er det ingen spesifikke lover eller reguleringer i Japan som er rettet mot direkte regulering av utvikling, bruk eller tilgjengeliggjøring av kunstig intelligens. Imidlertid fremhever METIs foreløpige anbefalinger prinsippene som Japan søker å følge. Disse prinsippene understreker ulike aspekter:
Først og fremst bør kunstig intelligens-applikasjoner jobbe med fokus på mennesket, og sikre at de ikke bryter med grunnleggende menneskerettigheter beskyttet av både nasjonale og internasjonale standarder. Dette prinsippet understreker viktigheten av etiske aspekter ved utvikling og bruk av kunstig intelligens.5
For det andre bør lovgivere og næringslivsledere som jobber med kunstig intelligens ha en grundig forståelse av AI-teknologier, samt ha tilstrekkelig kunnskap og etiske retningslinjer. Dette sikrer ansvarlig og effektiv bruk av kunstig intelligens i samfunnet, med tanke på potensielle risikoer og maksimering av fordeler.5
For det tredje forblir personvern en nøkkelutfordring. Interessenter anbefales å behandle personopplysninger forsiktig, med tanke på deres sensitivitet og viktighet. Dette prinsippet samsvarer med bredere innsats for å beskytte personvernrettigheter i en stadig mer digitalisert og sammenkoblet verden.5
Japan jobber med å finne en balanse mellom å dra nytte av potensielle fordeler med kunstig intelligens og håndtere tilknyttede risikoer. Dette inkluderer å forbedre samfunnssikkerhet og bærekraft, som er nøkkelaspekter ved fremme av kunstig intelligens-applikasjoner.5
Fremme rettferdig konkurranse i det globale landskapet for kunstig intelligens er viktig. Å sikre like vilkår blant land og deltakere fremmer innovasjon og forhindrer monopolpraksis som kan bremse teknologisk fremgang.5
Gjennomsiktighet, ansvarlighet og rettferdighet spiller en nøkkelrolle i et "samfunn klart for kunstig intelligens". Beslutningsprosessene må være gjennomsiktige, ansvarlige og fri for fordommer for å opprettholde tilliten til kunstig intelligens-teknologiene og redusere potensiell diskriminering.5
Til slutt, samarbeidet mellom akademiske institusjoner, forskningsinstitutter og industrien fremmer innovasjon innen kunstig intelligens. Regjeringer spiller en nøkkelrolle i å lette regulatoriske reformer som støtter et gunstig miljø for forskning og utvikling innen kunstig intelligens, noe som til slutt bidrar til en mer effektiv og lønnsom utvikling av samfunnet.5
Disse prinsippene er generelt rettet mot å lede Japan mot en ansvarlig og bærekraftig integrasjon av kunstig intelligens-teknologier i samfunnet, med tanke på etiske spørsmål og maksimering av samfunnsfordeler.5
Flere departementer og byråer, inkludert departementet for økonomi, handel og industri, departementet for innenrikssaker og kommunikasjon, byrået for kultursaker (spesielt med hensyn til opphavsrett), samt kommisjonen for personvern, spiller en betydelig rolle i utviklingen og fremme av anbefalinger om kunstig intelligens. Selv om disse anbefalingene ikke har juridisk bindende virkning, har de betydelig innflytelse og følges bredt av både næringslivet og allmennheten i Japan.2
Beskyttelse av personopplysninger i Japan
