Du kan se på regler og forskrifter i andre jurisdiksjoner.
Som en generell regel gjelder tyske forskrifter for alle tjenesteleverandører som opererer i Tyskland. Dette betyr at reglene, spesielt konsesjonskravet, ikke bare gjelder dersom tjenesteleverandøren har et registrert kontor i Tyskland, men også hvis den aktivt retter seg mot det grenseoverskridende tyske markedet.1
Netto tilgjengelighet av relevante tjenester via Internett i Tyskland kan anses som tilstrekkelig til å antyde at tjenesteleverandøren aktivt retter seg mot det tyske markedet. Reglene gjelder dersom den respektive tjenesteleverandøren antar at tjenesten vil bli brukt av tyske kunder blant brukere av ulike nasjonaliteter. Hvis en tjenesteleverandør vedlikeholder nettsiden sin på tysk, anses dette som en sterk indikasjon på en aktiv målretting mot det tyske markedet.2
Når det gjelder grenseoverskridende levering av regulerte tjenester, kan imidlertid privilegiet til å varsle tyske regulatorer om eksisterende lisenser i hjemlandet innenfor EØS utgjøre et unntak fra denne generelle regelen, som ved første øyekast kan virke svært streng. Det europeiske «passet» er innført for mange regulerte tjenester som visse typer bankvirksomhet, investeringstjenester som spesifisert i vedlegg 1 til MiFID II, betalingstjenester og, i nyere tid, gjennom ECSPR, crowdfunding-tjenester. Hvis en tjenesteleverandør er lisensiert i EØS-hjemmelandet, kan den varsle sin kompetente tilsynsmyndighet om sin intensjon om også å tilby regulerte tjenester i Tyskland. Generelt sett kan en tjenesteleverandør starte en regulert virksomhet uten egen lisens i Tyskland, enten på grenseoverskridende basis eller gjennom en filial, så snart den kompetente tilsynsmyndigheten i hjemlandet informerer BaFin, som senere bekrefter at tjenesteleverandør kan starte i Tyskland. I dette scenariet er tilsynsmyndigheten i hjemlandet generelt ansvarlig for tilsynet med tjenesteleverandøren i Tyskland, med forbehold om noen gjenværende fullmakter fra BaFin og den tyske forbundsbanken. Etter Storbritannias uttreden av EU (og slutten av overgangsperioden 31. desember 2020), kan lisensierte britiske fintech-selskaper ikke lenger bruke EU-passet til å tilby sine tjenester i andre medlemsland (og omvendt). ) og generelt må etablere et datterselskap i Tyskland eller et annet EU-medlemsland for å få en lisens og overholde EU-forskrifter, i utgangspunktet som enhver lisensiert tredjelandsetablering.3
En annen mulighet for fintech-selskaper til å få tilgang til det tyske markedet uten å kreve lisens, er å samarbeide med en lisensiert tjenesteleverandør, vanligvis en bank. Disse virksomhetene er "white label"-enheter der den regulerte enheten (shellbanken) faktisk gir sin virksomhetslisens til en tredjepart. For dette formål må tredjeparten underordne sin virksomhet ledelsen i banken, gi instrukser og kontrollrettigheter til banken, som for regulatoriske formål er ansvarlig for de regulerte tjenestene.2
Vi jobber for internasjonale små og mellomstore bedrifter, oppstartsbedrifter og telekommunikasjonsselskaper
Deltakelse som advokat i investeringsfond, gjennomføring av M&A ventureavtaler innen IT, støtte for iGaming og forretningsmidler
Juridisk støtte for FinTech- og Blockchain-prosjekter
