Du kan se på regler og forskrifter i andre jurisdiksjoner.
The Custody Business Licensing Requirement, introdusert av KWG i 2020, kan betraktes som det første fintech-fokuserte eller i det minste fintech-fokuserte lisenskravet under tysk lov. Tilsvarende endringer i KWG ble gjort i løpet av implementeringen av EUs femte direktiv om bekjempelse av hvitvasking av penger (AML), men uten et lovkrav i EU-retten for slike endringer i KWG. Relevant § 1(1a), proposisjon 2, nr. 6 i KWG definerer varetekt av kryptovalutaer som lagring, forvaltning og beskyttelse av kryptografiske verdier eller private kryptografiske nøkler som brukes til å lagre, lagre eller overføre kryptografiske verdier som en tjeneste til andre. Kryptografiske verdier, nå eksplisitt inkludert i katalogen over finansielle instrumenter i henhold til § 1(11), setning 1, nr. 10 i KWG, er definert som digitale representasjoner av verdi som ikke er utstedt eller garantert av en sentralbank eller et statlig organ. og har ikke lovfestet status valuta eller penger, men er akseptert av enkeltpersoner eller juridiske personer som et bytte- eller betalingsmiddel, eller tjener investeringsformål og kan overføres, lagres og selges elektronisk. Derfor inkluderer begrepet kryptovalutaverdi ikke bare kryptovalutaer som bitcoin, men også investeringstokens. Den brede definisjonen av begrepene «kryptovalutaverdi» og «depotvirksomhet for kryptovaluta» (inkludert aktiviteter knyttet til private kryptografiske nøkler) fører til en lang rekke nye lisenskrav. Imidlertid gir KWG visse dispensasjoner ettersom leverandører av kryptovalutaforvaring som retter seg mot denne typen finansielle tjenester (dvs. ikke utfører noen annen regulert aktivitet) ikke er pålagt å overholde alle regulatoriske forpliktelser som gjelder for andre leverandører av finansielle tjenester. . I stedet er disse leverandørene av depottjenester for kryptovaluta unntatt fra generelle kapital- og likviditetskrav i henhold til kapitalkravsforordningen (CRR), den nylig endrede CRR II og visse andre regler. Krav til startkapital, styremedlemmers omdømme, forsvarlig virksomhetsorganisering og tilhørende rapporteringsplikter gjelder imidlertid fortsatt. BaFin har gitt ytterligere råd angående lagring av kryptovaluta.1
Samtidig er lisensregimet som kan gjelde fintech-forretningsmodeller i stadig utvikling i EU og derfor i Tyskland. Dette inkluderer endringer i lisensregimet knyttet til fintech-selskaper, som introdusert av den nye EU-lovgivningen om europeiske Crowdfunded Business Service Providers (ECSPR), som også krevde endringer i det tyske juridiske rammeverket, den foreslåtte EU-forordningen om kryptoaktivamarkeder. (MiCA) og nyere verdipapirdematerialiseringslovgivning. Selv om det ligger utenfor rammen av dette diagrammet å utvikle lisenskrav for hver enkelt fintech-forretningsmodell, kan det være verdt å illustrere lisenskravene med henvisning til robo-rådgiver-forretningsmodellen, ettersom de har blitt populære i Tyskland de siste årene. .2
Kryptovalutaer som bitcoin har utvilsomt skapt en utfordring for tysk lov når det gjelder regulering, sivilrett og beskatning. En viss klarhet har blitt oppnådd gjennom den juridiske definisjonen av kryptografiske verdier (som Bitcoin) på grunn av implementeringen av EUs femte AML/CFT-direktiv i tysk lov i 2020. Kryptovalutaverdier er nå inkludert i katalogen over finansielle instrumenter til KWG og WpIG, slik at ulike aktiviteter knyttet til kryptografiske verdier klart er underlagt visse lisenskrav. I tillegg har kryptovalutadepot blitt introdusert som en ny type finansiell tjeneste som er konsesjonspliktig under KWG.2
Kryptovalutaverdier er definert som digitale representasjoner av verdier som ikke er utstedt eller garantert av en sentralbank eller et statlig organ og som ikke har den lovfestede statusen til en valuta eller penger, men som aksepteres av enkeltpersoner eller enheter som et byttemiddel eller betaling eller som tjener investeringsformål og som kan overføres, lagres og selges elektronisk. Denne brede definisjonen tar sikte på å dekke all bruk av virtuelle valutaer, inkludert som investeringsmiddel. Mens definisjonen av kryptoverdi ikke bare inkluderer tokens med utvekslings- og betalingsfunksjoner (inkludert kryptovalutaer), som kan falle inn under finansielle instrumenter som "kontoenheter" i betydningen av § 1(11), setning 1. , nr. 7 KWG og § 2(5), nr. 7 WpIG, samt tokens brukt til investeringer. Disse verdipapirene eller investeringsbevisene kan også kvalifisere som investeringsprodukter, gjeldsinstrumenter eller andeler i kollektive investeringsordninger i samsvar med KWG § 1 (11), punkt 1, nr. 2, 3 eller 5 og § 2 (5), nr. 2. , 3 eller 5 WPG.3
Kryptovaluta inkluderer ikke innenlandske og utenlandske lovlige betalingsmidler, elektroniske penger, pengeverdi holdt i betalingsinstrumenter underlagt det begrensede nettverksunntaket i betydningen av PSD II, og betalingstransaksjoner fra elektroniske kommunikasjonsnettverk eller tjenesteleverandører. Ekskludert er også elektroniske bilag for kjøp av varer eller tjenester fra utsteder eller en tredjepart som er ment å tjene en økonomisk funksjon overfor utsteder gjennom innløsning alene og derfor ikke kan omsettes og, som et resultat av utformingen, ikke reflekterer investorenes forventninger til ytelse, kupong eller den samlede ytelsen til utsteders eller tredjeparts virksomhet når det gjelder verdi eller regnskap.2
Endringene angående verdien av kryptovalutaer reflekterer til en viss grad den tidligere administrative praksisen til BaFin, som tok de første skritt mot regulering av kryptovalutaer i Tyskland, ved å vedta en bred tolkning av begrepet "finansielt instrument" i betydningen KWG. . Denne tilnærmingen ble delvis kritisert og ble ikke delt i avgjørelsen fra den høyere regionale domstol i straffesaken.2
Nylige endringer fra KWG, som senere ble reflektert i WpIG, løste kontroversen om kvalifiseringen av kryptovalutaer som finansielle instrumenter og brakte dermed mer juridisk klarhet. Den tyske lovgiveren endret imidlertid definisjonen av «finansielt instrument» kun for lisensieringsformål, og ikke i forhold til atferdsreglene fastsatt i WpHG, som effektivt gjenspeiler bestemmelsene i MiFID II. Dermed kan en tjenesteleverandør som driver et kryptovalutamarked være underlagt lisenskrav for en multilateral handelsplassoperatør i betydningen av KWG og WpIG, men kan ikke være pålagt å overholde atferdsreglene fastsatt for disse operatørene i WpIG .2
På denne bakgrunn bør de juridiske risikoene knyttet til de respektive forretningsmodellene analyseres nøye og om og hvilke konsesjonskrav og atferdsregler som kan gjelde. Særlig kan kjøp og kjøp av kryptovalutaer i tjenesteleverandørens eget navn på bekostning av andre utgjøre en bankvirksomhet i form av en kjernemeglervirksomhet. I tillegg, for lisensieringsformål, kan kryptokurrency-megling utgjøre investeringsmegling, mens rådgivning om kjøp eller salg av kryptovaluta kan anses som investeringsråd. I tillegg kan driften av en plattform hvor kryptovalutaer kan handles kvalifisere som en multilateral handelsplattform i henhold til § 2(2), nr. 6 i WpIG og kan derfor være underlagt lisensiering. Aktiviteter knyttet til lagring, forvaltning og beskyttelse av kryptografiske verdier eller private kryptografiske nøkler kan også falle inn under den nylig regulerte kryptolagringsvirksomheten. Denne nye typen finansielle tjenester og tilhørende konsesjonskrav kan gjelde for innenlandske selskaper så vel som for grenseoverskridende tjenesteleverandører og deres agenter som har til hensikt å tilby eller allerede har tilbudt disse tjenestene.2
Men verken gruvedrift eller kjøp eller salg av kryptovaluta på egne vegne og for egen regning krever ikke lisens. Dermed kan kryptovalutaer generelt brukes som betalingsmiddel og genereres ved gruvedrift uten noen spesiell tillatelse.2
Fra et sivilrettslig perspektiv er mange spørsmål ennå ikke endelig besvart. Usikkerheten starter med gjeldende jurisdiksjon og lover generelt for kryptovalutaer. Disse spørsmålene blir aktuelle hvis for eksempel enheter av kryptovaluta blir overført eller pantsatt. I tillegg er det fortsatt uklart hvilke opplysningsplikter som gjelder i kryptovalutatransaksjoner.2
Interessant nok er den normalt komplekse skatteanalysen i det minste delvis avklart for kryptovalutaer takket være EU-domstolens kjennelse.2
Samsvar med prinsippene i denne avgjørelsen, som er innlemmet i tysk skattelovgivning, er utveksling av ordinære valutaer mot bitcoins (eller sammenlignbare kryptovalutaer) og omvendt ikke merverdiavgiftspliktig i henhold til § 4 nr. 8b i sirkulasjonsloven. Skattekode. I tillegg er bruken av bitcoins eller lignende kryptovalutaer som betalings- og gruveprosess skattefri.4
Andre transaksjoner relatert til kryptovalutaer kan imidlertid være underlagt skattelovgivningen.2
Fra et regnskapsperspektiv kan enheter av kryptovalutaer som bitcoin overføres, så det synes nødvendig å regnskapsføre dem som eiendeler på balansen.2
Hvis de kvalifiserer som eiendeler som kun støtter virksomheten i en kort periode (omløpsmidler), kan det hende de må behandles som "andre eiendeler" i samsvar med § 266(2), B II, nr. 4 i Næringsloven Kode (HGB). ). Hvis enheter av kryptovalutaer kvalifiserer som eiendeler som støtter en virksomhet over en lengre periode (anleggsmidler), må de regnskapsføres som ervervede immaterielle eiendeler i henhold til § 266(2), AI, nr. 2 HGB.2
En ICO er et salg av virtuelle tokens for å skaffe midler til et generelt bedriftsformål eller et spesifikt prosjekt, som vanligvis beskrives mer detaljert i en hvitbok. Avhengig av strukturen til ICO, kan tokens kjøpes med fiat eller virtuelle valutaer og kan gi visse rettigheter, for eksempel deltakerrettigheter og overskuddsdeling, eller ingen rettigheter i det hele tatt. Mens diskusjonene og strukturene til ICO-er og tokens fortsatt er i endring, kan tokenene som kan tilbys i en ICO deles inn i følgende kategorier:
Denne grove kategoriseringen, i samsvar med den generelle tilnærmingen til BaFin, viser at tokens kan variere betydelig. Som endret av KWG 1. januar 2020, vil tokens med utvekslings- og betalingsfunksjoner og tokens brukt til investeringer (for eksempel sikkerhetstokens og investeringstokens) sannsynligvis falle inn under den brede definisjonen av kryptografiske verdier og dermed utgjøre finansielle instrumenter . i samsvar med KWG (bortsett fra den mulige klassifiseringen av disse tokens som andre typer finansielle instrumenter, som må vurderes fra sak til sak) og WpIG.2
Derfor bør hver ICO analyseres nøye i forhold til dens regulatoriske og kapitalmarkedskrav. BaFin bestemmer anvendeligheten av relevant lovgivning, inkludert KWG, WpIG, ZAG, WpPG, KAGB og VermAnlG, fra sak til sak, avhengig av spesifikke kontraktsvilkår. Hvis tokenene ligner deltakelsesrettigheter som kan klassifiseres som verdipapirer under WpPG eller investeringer under VermAnlG, kan et tokenprospekt være nødvendig med mindre et unntak gjelder, spesielt for crowdfunding-tjenester under ECSPR.2
Spørsmålet om fullt digitaliserte verdipapirtilbud har vært gjenstand for omfattende diskusjoner de siste årene og ble støttet i en felles artikkel publisert av det tyske forbundsfinansdepartementet og det tyske forbundsjustisdepartementet angående det fremtidige regelverket for blokkjedebaserte verdipapirer og krypto-tokens. I lys av målene som forfølges med dette dokumentet, har den tyske lovgiveren vedtatt en ny lov (elektronisk verdipapirlov (eWpG), gjeldende fra juni 2021), som introduserte valgfri og delvis dematerialisering av verdipapirer. eWpG introduserer konseptet "elektronisk sikkerhet", definert som et eiendomsobjekt, som er underlagt en eiendomsrett. Den nye loven gir utstedere et valg mellom to typer dematerialiserte verdipapirer. Den første typen er underlagt registrering hos en sentral depotbank i henhold til forordningen om verdipapirsentral (Clearstream Banking AG i Tyskland) eller hos en lisensiert depotmottaker. Den andre typen er kryptoverdipapirer registrert i kryptoverdipapirregisteret, vanligvis på grunnlag av DLT, som vedlikeholdes av utstederne selv eller av andre. Som sådan krever vedlikehold av verdipapirregistre for kryptovaluta en BaFin-lisens og er underlagt regulatorisk tilsyn. Med dette trinnet følger den tyske lovgiveren veien til andre europeiske land mot dematerialisering av verdipapirer.5
Tillegg til prospektkravet, krever enhver profesjonell tjeneste som tilbys i forbindelse med handel med tokens, inkludert en avtale om å anskaffe, selge eller kjøpe tokens når de kvalifiserer som kontoenheter eller kryptografiske verdier, generelt en lisens fra BaFin. I tillegg bør tokenutstedere være oppmerksomme på at forbrukerbeskyttelseslover kan gjelde for salg av tokens over Internett. Dermed kan vertskontrakten kvalifisere som en fjernkontrakt som gir opphav til en informasjonsplikt i henhold til § 312(i) BGB. Forutsatt at kontrakten behandles som en finansiell tjeneste, må tilleggsinformasjon gis i samsvar med § 312(d) BGB.6
På EU-nivå ble spørsmålet om kryptoaktiva, og derfor ICO-er, nylig vurdert av EU-kommisjonen som en del av EUs digitale finanspakke publisert i september 2020. i kryptoaktivamarkedene (MiCA). Forslaget som helhet har en omfattende tilnærming til full harmonisering, inkludert ett enkelt regime: krav til åpenhet og offentliggjøring for utstedelse og opptak til handel, drift, organisering og forvaltning av utstedere og tjenesteleverandører innenfor virkeområdet; forbrukervernregler; forhindrer markedsmisbruk og sikrer integriteten til markedene for kryptoaktiva. Forslaget skiller mellom kategorier av kryptoaktiva, inkludert kryptoaktiva (per se), asset-linked tokens (ofte referert til som "stablecoins"), elektroniske pengetokens og utility tokens. Som en generell regel bør alle kryptoaktiva (definert som en digital representasjon av verdi eller rettigheter som kan overføres og lagres elektronisk ved hjelp av en distribuert reskontro eller lignende teknologi) være underlagt MiCA hvis de ikke allerede er dekket av et eksisterende EU-regime for finansielle tjenester (for eksempel i som finansielle instrumenter under MiFID II). Regulerte tjenester for kryptoaktiva inkluderer å holde og administrere på vegne av tredjeparter, drifte en handelsplattform, utveksle kryptoaktiva mot lovlig betalingsmiddel fiatvaluta og andre kryptoaktiva, utføre ordre på vegne av tredjeparter, legge inn, motta og overføre ordre på vegne av tredjeparter og gi råd. Visse unntak, herunder unntak fra et tilstrekkelig detaljert krav om offentlig dokument, bør gjelde for små og mellomstore utstedere dersom den samlede behandlingen av det offentlige forslaget ikke overstiger 1 million euro innen 12 måneder. Strenge krav gjelder vanligvis for stablecoins.2
MiCA forventes å gi juridisk klarhet og sikkerhet, fremme sikker utvikling av kryptoaktiva og bruk av DLT i finansielle tjenester, støtte konkurranse og innovasjon samtidig som den beskytter forbrukere og investorer, og eliminerer potensiell finansiell stabilitet og monetære risikoer. I tillegg forventes dette forslaget å øke finansieringen for selskaper gjennom ICO-er og verdipapirtoken-tilbud.2
Paneuropeisk regulering av kryptoaktiva, som er hovedanvendelsen av DLT og blokkjedeteknologi i finans, går hånd i hånd med et foreslått blokkjede-sandkassepilotregime på EU-nivå. Som en del av EUs digitale finanspakke har EU-kommisjonen foreslått en EU-forordning for markedsinfrastruktur basert på en distribuert hovedbok. Den foreslåtte forordningen, hvis den blir vedtatt, vil gi regler for en pan-europeisk blokkjederegulatorisk sandkasse som tar sikte på å la fintech-selskaper som opererer innen DLT- og blockchain-teknologi dra fordel av midlertidige regulatoriske dispensasjoner under regulatorisk tilsyn, og sikre riktige sikkerhetstiltak, og dette vil gjøre det mulig for regulatorer å utdype deres forståelse av innovative fintech-modeller og nye teknologier.2
Tyskland har den nylige implementeringen av EUs femte hvitvaskingsdirektiv, som gir en bred juridisk definisjon av verdien av kryptovalutaer, ikke bare økt antihvitvaskingspliktene for tjenesteleverandører som driver med kryptovalutavirksomhet, men har også innført et lisenskrav for lagring av kryptovaluta. I tillegg skisserte den nylig presenterte eWpG det juridiske rammeverket for delvis dematerialisering av verdipapirer ved bruk av distribuert hovedbok og blokkjedeteknologier i Tyskland.2
Vi jobber for internasjonale små og mellomstore bedrifter, oppstartsbedrifter og telekommunikasjonsselskaper
Juridisk støtte for FinTech- og Blockchain-prosjekter
Deltakelse som advokat i investeringsfond, gjennomføring av M&A ventureavtaler innen IT, støtte for iGaming og forretningsmidler
